En storhet når endestasjonen

Sesongen 2013/2014 er endelig over for H4. Nå er Dragvoll erstattet av eksamensnerver, pensjonister som sper på trygden sin og intervaller kjøres kun inn og ut av toalettene. Det endte med seier for H4 i sin siste treningskamp mot D2, undertegnede mener å huske at resultat ble 6-4 til H4. Men slik er likevel litt uviktig nå som teppet går ned for H4. Ryktene skal ha det til at det ikke blir noe H4 lag neste år, det er både trist, men gir også lagets spillere denne sesongen et ekstra kapittel i historieboken til NTNUs innebandylag. Vi var stort sett "rævva" hele sesongen hva angår poengtaking, men vi har holdt motet oppe etter å ha blitt pissa på av både fjortenåringer og førtiåringer på innebandybanen. Humøret har alltid vært til stede og mellom Axels sinneutbrudd, Fredriks oppgitte hoderisting, Ross`tominuttere og klumsete forsvarsspill har H4 sitt sanne ansikt, vi kjemper for hverandre og har troen! Hadde vi vært offer for et ekspertpanel ville vi vel blitt dømt nord og ned, vi angriper som en kråkebolle og forsvarer oss like dårlig som danskene under andre verdenskrig, enda godt vi bare har en halvdanske i forsvar. H3 ender på 11 poeng, en sesong som kun vil bli husket av de spesielt interesserte. Skal man bli legendarisk er det bare en ting å gjøre, vinne alt, eller tape alt, nesten alt i hvert fall. Når H4 har nådd endestasjonen setter vi et ordentlig spor etter oss, godt trykt inn i folks minner. Om det er tapene, måten vi tapte på, alle de målene vi ikke scoret eller en løssluppen kampreferent som gjør at H4 går i minneboken er uvisst. For å sitere vår ansiktshørsprydede venn fra Østerrike, "Dere vet hvem vi er! Vi er ustoppelige", for de som måtte lure er det ikke Adolf som siteres, men vår "pølseglade" Conchita Wurst som vant Eurovision. Vinnerlåten "Rise like a Phoenix" ble ikke gjeldende for H4 denne sesongen, selv om vi til de grader ga "kjerringa reisning" med 3-3 mot H3. Og forhåpentligvis var kjerringas reisning hardere enn skuddene til lagets toppscorer. Er litt lett å bli litt høy på seg selv når man er den eneste av lagets spillere som kan finne seg boltreplass i et Widerøe-fly, men om ikke målene til undertegnede blir husket er i hvert fall sitatet "den behøver ikke å være hard for å gå inn" kommet for i bli i klubben. H4 har hele sesongen lovet mer sprut i neste kamp, jeg håper alle på laget føler at de har gitt alt de hadde å by på. Med stolthet kan vi konstantere at vi hele tiden ønsket å vinne kamper og har vært gode på å backe hverandre opp. Det finnes mye bra i det H4-laget og det vi har gjort i lag på en sosial arena er kanskje det viktigste, om vi ikke er det beste laget sportslig (det bør forsåvidt være udiskutabelt) har vi det beste samholdet. Takket være dyktige trenere, erfarne innebandyspillere og Intervallkollegiet har de nye spillerne på laget forhåpentligvis følt seg velkommen. Det er litt vemodig å takke av fordi H4 er et lag med potensiale, et varmt hjerte og mye latter. Men alt har en ende, noe som er baksiden etter at man har gitt kjerringa reisning, lykken er forgjengelig, men ikke minnene! Til slutt takkes spillerne som har vært med på H4 denne sesongen personlig fra undertegnede. Jeg vet det var flere spillere innom laget og spilte enkeltkamp(er), men tar for meg å takke de som var faste H4-spillere: Anton: Vår kjære "Æ e på vei tel kamp", sitert på mobil ti minutt før kampstart, alltid godt humør! Stian: Bautaen i forsvaret som aldri vender rompa til når motstanderen skyter Fredrik: Lagets bevis på at man behøver ikke å være rask i beina så lenge man reagerer kjapt med kølla, en fyr som er viktig for samholdet i laget. Og Fredrik er god til å lage lasagne(!) Tor: Fighteren i forsvaret som har høye tanker om egen scoringsferdigheter, møter alltid på trening og vil vinne Jørgen: Lagets finslepne tekniker som alltid beholder roen Axel: Spilleren som bøtter inn poeng på H3, men har poengvegring på H4, er god på å veilede andre spillere og er et bra trenermateriale, men selvcoaching må gutten lære seg Pierre: A great player with a lot of techincal skills, should`ve played more matches Viktor: Lagets driblefant som kan drible av tre mann i en "telefonkiosk", har tatt store steg denne sesongen Håkon: En forholdsvis stasjonær spiller inntil noen dytter han over ende, da kommer villdyret frem i fyren. Er god til å plassere seg foran motstandernes mål, noe som har gitt en del poeng i år Espen: En av de få spillere på laget som alltid leverer varene, har gode skudd og bra spilleforståelse Tri: Lagets spurtkanon, kan skape mye fremover også de gangene han husker å ta med seg ballen, et friskt pust inn i laget Sondre: Synd at vi så lite til han etter nyttår, han har blitt en mye bedre fighter og viser ekte spilleglede selv når det butter i mot Ross: H4`s badguy, with a lot of passion in his way to play. He should have listen to my advice when he tries to shoot, "It doesn`t have to be hard to get in" Dagi: A greatful member of an amazing team, H4!

Så kom reisningen!

Joda, la oss skru litt tilbake i tid. Mange nye spillere inntok idrettsbygget på Dragvoll og Trondheim Spektrum. Etter hvert ble det fort klart at også i sesongen 2013/14 fikk NTNUI et H4-lag. Et lag med ambisjoner om å rekruttere spillere kanskje fremfor å gjøre de store overskriftene på idrettsbanen. Laget bestod fort av en kombinasjon med nye spillere og en grunnstamme med Fredrik, Tor, Håkon, Espen og undertegnede. Med litt fallende oppmøte på treninger og en tung start på sesongen, har H4 gradvis tatt steg i riktig retning, i de siste kampene mot Øya2 og Freidig har laget vist bedre utvikling, men et hyppig fravær av nok utespillere på kamp har vært en utfordring. Hele tiden har fokuset vært å se fremover med mål omågi "kjerringa reisning", tidvis har vi hatt litt reisning fremover på banen, men bakover har kjerringa noen hull som ikke vil la seg tette. Sesongen har vært tung med mange mål baklengs, og selv med hardtjobbende vinger og backer med offervilje har resultatene uteblitt. Selv med gode prestasjoner fra keeper, hvilket stort sett har vært Anton, en senter med målteft og klare beskjeder på sunnmørsk dialekt, ivrige trenere, nådeløse backer og lekne vinger, så har ikke resultatene vært der. Det kunne fort blitt "nesten-sesongen" for H4, hvilket kanskje er siste gang vi får se et H4-lag i innebandy på en stund. Kampen mot H3 har blitt snakket om hele denne sesongen og er H4s halmstrå i en ellers ruskete sesong med en del lyspunkt. Til dagens kamp hadde endelig H4 to rekker og Pierre tilbake som senter, hvilket gir oss mulighet til å variere mellom en offensiv og en mer defensiv orientert rekke. Selv med bare ti minutters oppvarming kan man føle at noe er på gang, laget virker tent, Georg i mål gir trygghet og beskjedene før kampen denne gangen er klare, vi må kjempe som løver i forsvar og kjøre kontringer, kun kontringer mot H3. Med en slik sylhard og nådeløs taktikk setter H4 i gang og holder H3 unna i knappe fem minutter. Snurre setter inn 1-0 assistert av Jean Philip fra en svært spiss vinkel, noe ubesluttsomt av H4s forsvar. Likevel holder H4 motet oppe og kjører konstant fremover på Georgs mange gode utkast. Totalt ribbet for respekt settes H3 under press, og vi begynner å produsere en del avslutninger. Etter knappe 11 minutt kommer H4 på en "semikontring" og Tri scorer på pasning fra Espen, et flott angrep og slett ikke ufortjent. Drøye to minutter før slutt sitter 2-1 til H4, en uassistert scoring av Espen, kanskje miraklenes time ikke er over? H4 går til pause med en ledelse, og selvtilliten vokser i øynene på H4s spillere like mye som hos en asylant som har gått sine første ti meter på ski. Likevel vet man at gleden kan bli kortvarig, for det er lett å la seg felle både av H3 og UDI. Andre periode ender målløs, og er også uten to-minutter, hvilket Ross er den eneste som har fått hittil i første periode. Andre periode består av en del press, men også noe ineffektiv balltrilling fra H3s side. Og en dyktig Georg har ikke noen problem med å redde det som kommer. Som skribenten tidligere har skrevet så behøver den ikke "å være hard for å gå inn", men for at den skal gå inn på Georg må den tydeligvis være både hard og velplassert. H4 kjører konsekvent kontringer og kommer til store sjanser med både Pierre, Viktor og Ross, men målene uteblir tross gedigne sjanser. I den siste pausen begynner troen på seier å merkes, H4 bes fortsatt om å være disiplinerte. Og som hentet fra en krigs-kalkun av en ekte Hollywood-film, sier undertegnede og kaptein for dagen at "This is our opportunity to make history, there might not be another H4-team after this year, if we want to make history, then we`ll make it the last twenty minuites of the match". Likevel er faktumet at H4 også begynner å få litt trøtte bein, men nå skal all treningen med innbandyball og asfaltløping med Intervallkollegiet betale seg, vel vitende om at vi kan fortsatt gå på en smell bare nordnorske kommuner kan klare når de investerer kommunenes penger i Terra-fond. Men H4 går ut med tro om at innsats gir avkastning. Tungt blir det når Stian får to-minutter, men H4 rir stormen unna. Det offensive spillet sitter ikke like godt og enkelte vinger klarer ikke lenger kontringsløpene like bra, selv om Viktor, Ross, Tri og Espen gjør alt de kan for å sette H3 under press. H3 blir også mer stresset og H4 får noen gode brudd, men når for eksempel undertegnede som knapt har tatt turen over midtbanen til motstanderen i løpet av kampen skal servere pasninger til godt plasserte medspillere så sitter det ikke helt, kanskje en av konsekvensene for 3-2 systemet til H4. Videre får H4 noen halvsjanser, men skuddene havner i blokka eller fyker over målet. Flere H4 spillere begynner å tenke konsekvenser og se på klokka, det straffer seg. Etter ti minutt i tredje periode stormer Pål frem på siden assistert av André og en litt tung Fredrik på H4 klarer ikke å henge med i svingene. Pål putter ballen over Georg og opp i nærmeste dusj, et fint mål, men litt ut av intet. H4 fortsetter å spille bra med tro på å både score et mål til og holde nullen bakover. Etter mye spill rundt H4s mål serverer nok en gang André en pasning til Pål som kan daske ballen i mål på bakerste stolpe. Ikke helt patent forsvarsspill av H4, men nesten uunngåelig når man har vært trykt opp i egen boks så lenge. Med fire minutt igjen er det alt eller ingenting for H4, laget kaster det de har fremover, Dagi legger seg foran keeper og Tor står høyere i banen, ballen skal pløyes fremover. De store mulighetene uteblir, men med konstant press av fire H4 spillere vinnes ballen på H3s banehalvdel og etter klabb og babb får Viktor ballen, og selv med en sprettende ball på spiss vinkel så måker han den opp i lengste vinkel. Jubelbrølet høres i Dragvoll og det ender i koseklynge rundt H3s mål, klokken viser 19:54, det kunne ikke vært mer dramatisk. Mye mer skjer ikke i løpet av kampen, og det ender 3-3, uten at det legger noen tvil omkring hvem som ser på seg selv som kampens vinnere. En fantastisk kamp, med både reisning, kølleslag og drama - Takk for en minneverdig kamp til både H3 og H4!

Så bra som det nesten kan få blitt

Det var i Tippeligasesongen 2003 at kommentator Ivar Hoff i TV2 brukte følgende ord for å beskrive Bryne som kjempet i nedrykksstriden, "Nå spiller Bryne som det elendige laget de faktisk er". Litt sånn var det med H4 i dag etter et 10-6 tap mot Trond 2. Forøvrig stiller Trond med et bedre lag enn de gjorde i høst da de vant 8-4. H4 mangler nok en gang nok spillere til å fylle to rekker, åtte utespillere skal få det tøft, men også moro. Kampen starter nesten umiddelbart med en tominutter til Trond 2, denne gangen var det ikke kølla til Tor som var årsaken, men feil avstand til et frislag. H4 får ikke utnyttet situasjonen, men spiller høvelig bra. Like etter får hvert lag en spiller utvist hver grunnet tøft spill, men det er det vel verdt Stian? Etter fire minutt sitter det en i nota bak Anton som forøvrig befinner seg i en seig målgård som har blitt vandalisert av håndballspillere med klister. Å stå i målgården med alt klisteret rundt seg er å som å prøve rytmisk sportsgymnastikk dagen derpå i trappa på Gossip, klissete og ugunstig. H4 slår tilbake like etterpå, undertegnede drar seg frem og fra spiss vinkel legges ballen i bortre stang før den går i keeper og i mål, et selvmål tas gjerne i mot, og det står likt i målprotokollen. Så kommer det en treminutters periode der Trond 2 setter inn tre mål, vi kan gi klisteret i målgården skylden for to av dem. Videre er det offensive spillet til H4 gledelig, både Tri, Sondre, Håkon og Axel kommer til sjanser, men marginene er i mot oss. Blant annet får Dagi ballen servert på sølvfat av Axel foran mål, men etter å ha blitt tildasket på kølla rett før skuddøyeblikket ender ballen i stanga, ingen mål og heller ikke straffeslag! Vi står godt foran egen målgård og provoserer frem kontringer mot H4, det lønner seg når vi får brutt deres ballbane og Dagi fosser fremover og gir til Tri på backhand som setter inn 2-4. Et par minutter før slutt setter Axel fint inn 3-4 assistert av Tri. Dessverre får vi et ml i mot halvminuttet før full tid, men ti sekunder senere kjører H4 samme oppskrift der undertegnede kommer på kontringer og serverer med backhand foran mål til Sondre som setter inn 4-5, meget digg! I pausen snakkes det mye om å rette på det defensive, for H4 er ikke samspilte og det blir for mye rom mellom leddene. Det blir også tre tominuttere i andre periode, en av de til Stian for slag, så nå har H4 to forsvarsspillere som liker å by opp til kølledasking. Forsvaret vårt står bedre, men det etablerte angrepsspillere er litt svakere og vi blir tatt på en del kontringer. Likevel har vi mer kontroll defensivt og etter et 6-4 mål til Trond, så setter Tor inn 6-5 halvveis ut i andre periode. Ballen slås frem og tilbake inne i målgården, og kampreferatet vil ha det til at undertegnede får tuppet ballen ut til Tor på kanten som tar et par steg inn i banen og limer ballen i krysset, en kjempefin scoring og visstnok en bra assist også....Dessverre blir Tor litt høy på egen suksess og gjør som haren i Æsops fabler og tar kvelden resten av kampen. Trond får inn et mål til før pause og det står 5-7 til Trond, ikke et dårlig utgangspunkt for H4. I pausen blir vi enige om å jobbe det remmer og tøy måtte holde, og kjøre faste strukturer defensivt og hardere press. Rett etter at ballen droppes blir Dagi felt på vei fremover, han prøver å ta det raskt, men blir stoppet av dommerne. Derfor gis ballen likegodt til Frdrik som legger til Dagi på kanten, og med et dragskudd ligger ballen i lengste hjørne, godt plassert over foten til keeperen. Stillingen er 6-7 og troen er der, selv om H4 har få spillere på kamp og noen har vist tretthetstegn allerede etter ti minutt av første periode, så er det mulig. Men gleden er kortvarig når Trond2 får et enkelt mål like etterpå, visstnok et selvmål. Derfra og ut så bølger det frem og tilbake og dessverre så setter Trond inn 2 (eller 3 mål til). Når sant skal sies står det på mnbr.no at det ble 6-10, men lurer på om undertegnede kan ha forvirret dommeren i føringen av kampskjemaet slik at det ble 6-10 istedenfor 6-11, i den tro at det faktisk bare var 6-10 og ikke 6-11. I så fall har undertegnede virkelig gjort det store..... Når alt kommer til alt så spilte H4 en meget god og morsom kamp, vi er bedre i kamp enn på treninger, utfordringen er å få øvd mer på samspill, for det er kommunikasjonssvikt så det holder. Likevel en god kamp av H4 og noe vi kan ta mer læring av, vi viser et godt offensivt reportoar og har flere gode kontringer i dag:)

På rett spor!

Ti spillere hadde ofret lørdagskvelden for å kjempe mot Øya 2 i Spektrum, blant annet fikk Tri sin debut for H4 og vi fikk se noen nye taktiske løsninger på kampen som kan love godt før de resterende fire kampene denne sesongen. Kampen endte 19-7 til Øya, det høres ikke så bra ut, men dette var faktisk en kanonkamp fra H4s side. Øya hadde lånt to spillere fra førstelaget, og hvis man tar bort alle målene der de to var involvert i mål eller assist, så scoret Øya 2 bare fem poeng! Med andre ord så slo vi Øya sine tredjedivisjoonsspillere 7-5, hvis det er lov å tenke slik, noe vi i hvert fall tar oss lov til. Det blir litt Nord-Koreansk propaganda over dette, men det er et faktum at H4 i går spilte en meget god kamp og det er bare et par usedvanlige spillere på Øya som utgjorde forskjellen. Den første perioden startet med høyt press fra Øya, og med litt flaks fra høyere makter og en god Anton så holdt vi buret rent de første hektiske minuttene. Undertegnede som var kaptein for anledning minnet spillerne på at vi kunne gjøre en god kamp mot Øya med disiplinert forsvarsspill og hurtige kontringer. Og det var kanskje ikke verdens hurtigste kontring, men fin var den uansett når Espen assisterer Håkon og det står 1-0 til H4, for andre kamp på rad tar H4 ledelsen! Det varer bare i et drøyt halvminutt før Øya utligner, og man kan fort tenke at nå ryker det for H4, men den gang ei. Laget står frem og viser at de vil gi kjerringa reisning denne lørdagskvelden og etter 13 minutter setter Tri inn 2-1 assistert av Ross, nok en gang en kontring der ballen slås på tvers av målgården til en oppmerksom ving. Etter et kvarter står det 2-2, og slik ender førsteomgang. H4 har hele tiden tre forsvarer rett foran egen målgård og pløyer unna det som kommer. Alle skudd som sniker seg forbi forsvaret redder Anton mesterlig. Undertegnede teller seks stangskudd til Øya 2 i førsteperiode og minst dobbelt så mange redninger fra Anton. I andre periode tar overmotet litt overhånd, og Øya setter fem mål på drøye seks minutter. Da tar H4 timeout, noe som var ganske gunstig etter hvert. Øya får en en scoring, og frustrasjonen brer seg. Som lovet i sist kamp skulle vi være tøffere i markeringene og motstanderen skulle få smake kølla vår. Og Tor tar spesielt ansvar her og denger til, det ender med to-minutter, men noen vil kanskje hevde at to minutter er verdt å sette av for litt køllesmaking. For i de to minutterne spiller H4 fantastisk og skaper den største sjansen, men Tri setter avslutningen over mål. Videre kommer vil til flere sjanser, og Tor bestemmer seg for at Øya også skal få smake skudd, ikke bare kølle. Fra spiss vinkel setter han inn 8-3 i keeperhjørnet. Tor er senter for anledningen og Dagi føler at hans posisjon er utsatt, og assistert av Espen kommer Dagi rett foran mål på en 7-8 meter og tar et dragskudd som går over skulderen på keeperen. Som tidligere skrevet "behøver den ikke å være hard for at den skal gå inn", men denne kvelden spares det ikke på noe. Etter dette får Øya inn tre mål til, men en helt ok periode av H4, der noe av disiplinen defensivt forsvant. I tredje periode blir Tri flyttet på backplass, noe han også mestrer veldig bra. Dette lover veldig bra før neste kamp mot Trond 2. Øya får inn fire mål på de første ti minuttene, og en meget god Anton forhindrer langt styggere sifre i mot. Midt ut i siste periode får Ross gitt ballen til Tor, og sistnevnte drar seg på tvers av banen og drar inn sin andre scoring for kvelden. Etter fire nye mål av Øya er det H4 som setter de siste to målene for kvelden. Det er Håkon som scorer sitt andre assistert av Fredrik, et fint mål etter godt brudd av H4s forsvar. Til slutt setter Ross inn et mål etter en mønsterkontring der Anton redder, Fredrik feier ballen unna, Dag Atle løper opp lang siden, mens Jørgen som spurter opp fra backplass får ballen på motsatt side og legger inn tvers over mål til Ross, kanskje kveldens flotteste mål med tanke på samspill fra H4s side. Det var mye positvit å ta med seg her i fra, med en like god Anton i mål i neste kamp, like sultne og løpevillige vinger og markeringskåte forsvarsspillere tar vi poeng i neste kamp. Forhåpentligvis er også Viktor og Stian tilbake, for da er vi fort dobbelrekke i forsvar og på senter, samt tre rekker på vingene, dette lover veldig bra. Undertegnede spår seier i neste kamp!

Bittersøt kaossymfoni for H4

Det var klart for nye kamp for H4, motstander var et ungt, men hurtig og tidvis teknisk godt Freidig-lag. Etter forrige kamp som egentlig har gått i glemmeboken, skulle vi gjenreise litt selvtillit i laget. Med ni utespillere skulle H4 virkelig få kjørt seg, her måtte vi virkelig vise at vi er i OL-form. En nesten sjokkartet opplevelse ble det når Axel serverte Dagi foran mål etter 42 sekunder, sistnevnte er like nådeløs som en skurk i barnebursdag og det står 1-0 til H4, hva gjør vi nå? Vi ser at vi kan stresse en del av Freidig-spillerne, og vi kommer med flere brudd fremover og får til en del avslutning. Rett skal være rett, Freidig har de største sjansene, og forsvaret vårt er like lite arbeidsledig som nødtelefonen for ribbestekingen på julaften. Heldigvis har vi et realt ribbestykke av en keeper i mål som stopper alt, Anton står en kanonkamp, hvert minutt i alle tre periodene! Dette gjør at det tar 12 minutter før Freidig får til en utligning, den er litt av det enkle slaget og burde vært avverget av forsvaret. Den andre som sitter i feil not er av det sure slaget. Axel bryter og spiller ballen bakover til der det burde vært noen backer. Men i overraskelse over at Freidig ikke er bedre enn de er, så er alle gira på å stikke fremover. Presset i mot tar også på konsentrasjonen og to forfjamsede backer gjør lite for å hindre at det står 2-1 til Freidig før pause. Skribenten ønsker ikke å henge ut noen, men kan si at vi hadde tre backer denne kampen, Stian, Jørgen og Tor, og jeg kan skrive under på at Stian ikke var involvert i denne episoden ettersom han satt på benken med undertegnede....hvem de to andre backene var vites ikke. Det var litt blandet stemning i pause, irritasjon over at vi slapp inn et par enkle mål, og at vi faktisk har spilt bedre før enn det vi gjør, selv om det resultatmessig er vår beste 1.periode noen gang. Andre periode starter elendig og fortsetter slik, det blir som å spise troika med fiskebolleerstatning i midten istedenfor gele. Vi taper perioden 8-0, men en time-out gjør at vi slipper inn kun to mål i løpet av de siste ni minuttene av andre periode, i tillegg skaper vi mindre fremover selv om blant annet Viktor er godt frempå er par ganger. En god Anton avverger på glitrende vis flere avslutninger fra Freidig. Likevel er markeringene våres i eget forsvar så fraværende at kun Putin kan sette pris på det, for tette markeringer er ikke-eksisterende. Dermed får Freidig legge ballen inn foran mål til umarkerte spillere flere ganger. Ross får også sin andre to-minutter denne perioden, og nå er vi virkelig svake. Tidvis ser vi ut som en gjeng tafatte bønder på et lakseoppdrettsanlegg i Østerdalen, med kølla i hånda står vi og ser spørrende ut på hverandre. Heller ikke lagets kaptein har mye fornuftig å komme med og H4 spiller en av tidenes verste 2.perioder. I garderoben prøver vi å få opp igjen stemningen, og blir enig om å presse motstanderen høyere. Undertegnede kommer med et forslag om å spille ving slik som han gjorde i sine glansdager for to år siden, videre må Tor frem som senter. Det tar et drøyt minutt av tredje periode før Tor får spilt gjennom Dagi på midten. Dagi stormer mot mål og gjør som han har trent på straffeslag, full spurt mot mål, en dragning mot høyre og tupp inn med backhand. Tor noterer sitt første poeng for H4 noen gang etter 22 kamper, jammen på tide. Minuttet senere får Ross plukket opp en ball foran mål og setter inn 3-10. Etter det kommer tre raske i mot ettersom vi fortsatt spiller Putin-bandy med svake markeringer, vi er rett og slett ikke bestemt nok i forsvar. Det er heldigvis Håkon når han feier inn 4-13 etter pasning fra Viktor. Freidig scorer et nytt mål, men humøret på H4 er bedre, og vi fortsetter å storme på.Jørgen bryter ballen bra bak i banen og Dagi får fomlet den med seg fremover før han gir ballen til Viktor. Der sitter 5-14, en ferdigscoret assist fra undertegnede, sett bort i fra det faktum at Viktor må ta en kjempefinte på en forsvarer og putte ballen i mål bak en god og utrusende keeper fra trengt vinkel. Med andre ord en soloprestasjon av de sjeldne, fin scoring. Like før slutt blir vi avblåst for slag, men Ross fortsetter å løpe fremover i banen med ballen og smeller ballen med et knallhardt skudd rett i gitteret på hjelmen til keeperen som står foran målet. Selv om dette var håpløst gjort av Ross var det likevel ikke dagens store snakkis etter kampen. Midtveis i tredje periode blir Håkon dyttet over ende og med mord i blikket, stormer AnkerVOLD inn i neste duell. Hadde det skjedd i Trondheim på nattetid hadde det blitt glattcelle, men Håkon slipper unna og bytter seg selv ut på benken, lyn forbanna, men med et smil om munnen. Ingen har møtt en hardere skulder på Dragvoll siden Niklas sendte en HEG-spiller inn i vantet høsten 2011. Dommerne gjorde en god kamp, med mange gode avgjørelser der dette må ha vært den enkleste av de alle, klokkeklar to-minutter, for tredje gang i kampen til Ross. I undertall scorer de 5-15. Men totalt sett en del bra her, selvtillit er litt tilbake og relasjonene på rekkene blir bedre. 1.periode var grei, 2.periode var grusom, mens 3.periode var bra:) Vi skal gi kjerringa reisning mot Øya 2, og være så aggressive og tøffe i forsvar at vi aldri kommer til å få visum inn til Russland, for neste kamp skal motstanderen få lov til å kjenne både muskler og kølle!

En hyllest til de tapre og ærefulle beskytterne på H4

Dagen var nok en gang duket for at H4s tapre soldater skulle reise en ny triumf på vegne av vår o`store og allmektige ledere Fredrik og Axel som har av gud blitt gitt den visdom og lede laget inn i en ny æra. Motstanderen var Sjetne, ondskapens og syndens akse som opp igjennom århundrer har viet sine liv til vanære, ydmykelse, hor og annen umoral. La seieren komme de rettferdige til gode, de som kjemper for det som er rett og som ukritisk følger Fredrik og Axel på veie mot det sanne lære og opplysning. Første periode bet det ondskapsfulle dyret Sjetne godt i fra seg der de vred seg igjennom H4s forsvar som et skadedyr, det skydde ingen midler i sin feige kamp. Heldigvis stod André glitrende i mål og hindret den ondskapsfulle motstanderen å slå H4 helt ut. H4 bestemte seg i pausen for å gjøre endringer for å overvinne denne utfordringer, og systemet ble lagt over til 3-1-1, en formasjon bare mesterhjerner som Axel og Fredrik kan tenke ut. Takket deres visdom og gjenvunnet tro forbedret H4 seg med minst 143% i andre periode og slår tilbake mot Sjetne. Våre forfedre smilte til oss etter hvert som H4 la mer press på Sjetne og slo tilbake mot deres usle plan. Andre periode var en seier for rettferdigheten, stoltheten og modigheten til H4. Tredje periode viste virkelig hva som bor i H4, selv med en tøff start stod H4 distansen ut og forlot kamparenaen med gjenvunnet tro på at dette blir en bra siste halvdel av sesongen. Vi hyller lagets spillere og deres ubestridte og feilfrie ledere! Hva angår vår motstander så får vi det si det slik at "det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket......

Ikke all rødvin blir bedre med tiden

Noen ting blir bedre med tiden, du kan plassere det på en gunstig plass så blir det stadig bedre. I idrettens verden må man stort sett jobbe for resultatene, og en del av det gode spillet H4 hadde før juleferien så vi flere glimt av. Det trekkes da spesielt frem bra defensivt arbeid fra vingene, tidvis godt spill rundt og bak motstanderens mål og vi jobber bra for å blokke skudd. Første periode starter greit, for det tar lang tid mellom de gangene Tiller skaper målsjanser. Likevel er det ikke ufortjent at Tiller tar ledelsen 1-0 etter åtte minutt. Deretter renner det inn to raske i mot på kort tid og noe av viljen forsvinner fra H4. Men i løpet av de siste seks-syv minuttene av perioden slapper Tiller mer av og H4 kommer til noen solide sjanser. Litt surt når det fjerde målet kommer i mot, i en periode hvor blant annet Anton gjør en god jobb. H4 kommer ikke til de store sjansene, men når Pål bestemmer seg for å kjøre slalåm fremover i banen som et talentfullt brasiliansk gatebarn må Tiller ty til ufine midler. Det blir frislag og undertegnede tenker at det vil være fint å legge ballen ut til Fredrik som har tatt sin smidige kropp oppover i banen. Skuddet er like smidig som kroppsfysikken og 4-1 til pause er tross alt ikke så ille. Vi kunne godt fått en sjanse til, men ti skrikende H4-spillere gjør bare Pål motløs så han driter i å brenne til med et skudd fra god posisjon sekunder før perioden er over. I andre periode starter det grufullt med to mål i mot etter 85 sekunder, en periode vi starter i undertall ettersom Vidar pådrar seg to-minutter før førsteperiodens slutt. Nå blir H4 kraftig presset og en god Anton i mål gjør at det ikke står styggere sifre i målprotokollen. Etter hvert begynner H4 å kjempe seg inn igjen i kampen, selv om rekkene byttes på like hyppig som managere i Chelsea så klarer de offensive spillerne til H4 å skvise ut noen sjanser. Men det blir mange bomskudd på skudd fra gunstige posisjoner, blant annet Tor bør lære seg å klemme til på skuddene istedenfor å skuffe dem mot målet som ei kjerring med diffuse muskelsykdommer. Tiller får sitt tredje mål i perioden etter et klønete bytte på H4, og det står 7-1 til Tiller når lagene går inn til pause før den siste perioden. Planen er å vinne siste perioden, og vi er jammen ikke langt unna å lykkes. Siste periode bølger frem og tilbake, H4 skaper for få sjanser offensivt, men jobber godt hjem igjen. Likevel er det et stort faktum at en meget god Anton gjør at siste periode ender 0-0. Tor Borgan får to-minutter, og når han har hardere slag på motstanderens kølle enn på ballen når han skyter forteller det meste....Det er fortsatt mye H4 må øve på, men treningsoppmøtet så langt er godt og laget ble bedre underveis i kampen. Til slutt må undertegnede ta selvkritikk (få tildelt selvkritikk) for offentlig syting under kampen mot Tiller. Neste gang tar jeg opp med den det gjelder hva angår egen spilletid (som var den korteste på to år), men ble litt irritert når man er blant de ytterst få som møter opp på nesten alle treninger, prøver å bygge relasjoner på rekkene og står på hver gang for H4, i tillegg har jo undertegnede noen poeng her og der også.....Kommende helg skal humøret, intensiteten og ferdighetene sitte bedre hos alle, vi nærmer oss stadig vårt første poeng i serien denne sesongen:) Den dagen H4 tar poeng i serien inviteres spillerne på mat og rødvin!:)