Så kom reisningen!

Joda, la oss skru litt tilbake i tid. Mange nye spillere inntok idrettsbygget på Dragvoll og Trondheim Spektrum. Etter hvert ble det fort klart at også i sesongen 2013/14 fikk NTNUI et H4-lag. Et lag med ambisjoner om å rekruttere spillere kanskje fremfor å gjøre de store overskriftene på idrettsbanen. Laget bestod fort av en kombinasjon med nye spillere og en grunnstamme med Fredrik, Tor, Håkon, Espen og undertegnede. Med litt fallende oppmøte på treninger og en tung start på sesongen, har H4 gradvis tatt steg i riktig retning, i de siste kampene mot Øya2 og Freidig har laget vist bedre utvikling, men et hyppig fravær av nok utespillere på kamp har vært en utfordring. Hele tiden har fokuset vært å se fremover med mål omågi "kjerringa reisning", tidvis har vi hatt litt reisning fremover på banen, men bakover har kjerringa noen hull som ikke vil la seg tette. Sesongen har vært tung med mange mål baklengs, og selv med hardtjobbende vinger og backer med offervilje har resultatene uteblitt. Selv med gode prestasjoner fra keeper, hvilket stort sett har vært Anton, en senter med målteft og klare beskjeder på sunnmørsk dialekt, ivrige trenere, nådeløse backer og lekne vinger, så har ikke resultatene vært der. Det kunne fort blitt "nesten-sesongen" for H4, hvilket kanskje er siste gang vi får se et H4-lag i innebandy på en stund. Kampen mot H3 har blitt snakket om hele denne sesongen og er H4s halmstrå i en ellers ruskete sesong med en del lyspunkt. Til dagens kamp hadde endelig H4 to rekker og Pierre tilbake som senter, hvilket gir oss mulighet til å variere mellom en offensiv og en mer defensiv orientert rekke. Selv med bare ti minutters oppvarming kan man føle at noe er på gang, laget virker tent, Georg i mål gir trygghet og beskjedene før kampen denne gangen er klare, vi må kjempe som løver i forsvar og kjøre kontringer, kun kontringer mot H3. Med en slik sylhard og nådeløs taktikk setter H4 i gang og holder H3 unna i knappe fem minutter. Snurre setter inn 1-0 assistert av Jean Philip fra en svært spiss vinkel, noe ubesluttsomt av H4s forsvar. Likevel holder H4 motet oppe og kjører konstant fremover på Georgs mange gode utkast. Totalt ribbet for respekt settes H3 under press, og vi begynner å produsere en del avslutninger. Etter knappe 11 minutt kommer H4 på en "semikontring" og Tri scorer på pasning fra Espen, et flott angrep og slett ikke ufortjent. Drøye to minutter før slutt sitter 2-1 til H4, en uassistert scoring av Espen, kanskje miraklenes time ikke er over? H4 går til pause med en ledelse, og selvtilliten vokser i øynene på H4s spillere like mye som hos en asylant som har gått sine første ti meter på ski. Likevel vet man at gleden kan bli kortvarig, for det er lett å la seg felle både av H3 og UDI. Andre periode ender målløs, og er også uten to-minutter, hvilket Ross er den eneste som har fått hittil i første periode. Andre periode består av en del press, men også noe ineffektiv balltrilling fra H3s side. Og en dyktig Georg har ikke noen problem med å redde det som kommer. Som skribenten tidligere har skrevet så behøver den ikke "å være hard for å gå inn", men for at den skal gå inn på Georg må den tydeligvis være både hard og velplassert. H4 kjører konsekvent kontringer og kommer til store sjanser med både Pierre, Viktor og Ross, men målene uteblir tross gedigne sjanser. I den siste pausen begynner troen på seier å merkes, H4 bes fortsatt om å være disiplinerte. Og som hentet fra en krigs-kalkun av en ekte Hollywood-film, sier undertegnede og kaptein for dagen at "This is our opportunity to make history, there might not be another H4-team after this year, if we want to make history, then we`ll make it the last twenty minuites of the match". Likevel er faktumet at H4 også begynner å få litt trøtte bein, men nå skal all treningen med innbandyball og asfaltløping med Intervallkollegiet betale seg, vel vitende om at vi kan fortsatt gå på en smell bare nordnorske kommuner kan klare når de investerer kommunenes penger i Terra-fond. Men H4 går ut med tro om at innsats gir avkastning. Tungt blir det når Stian får to-minutter, men H4 rir stormen unna. Det offensive spillet sitter ikke like godt og enkelte vinger klarer ikke lenger kontringsløpene like bra, selv om Viktor, Ross, Tri og Espen gjør alt de kan for å sette H3 under press. H3 blir også mer stresset og H4 får noen gode brudd, men når for eksempel undertegnede som knapt har tatt turen over midtbanen til motstanderen i løpet av kampen skal servere pasninger til godt plasserte medspillere så sitter det ikke helt, kanskje en av konsekvensene for 3-2 systemet til H4. Videre får H4 noen halvsjanser, men skuddene havner i blokka eller fyker over målet. Flere H4 spillere begynner å tenke konsekvenser og se på klokka, det straffer seg. Etter ti minutt i tredje periode stormer Pål frem på siden assistert av André og en litt tung Fredrik på H4 klarer ikke å henge med i svingene. Pål putter ballen over Georg og opp i nærmeste dusj, et fint mål, men litt ut av intet. H4 fortsetter å spille bra med tro på å både score et mål til og holde nullen bakover. Etter mye spill rundt H4s mål serverer nok en gang André en pasning til Pål som kan daske ballen i mål på bakerste stolpe. Ikke helt patent forsvarsspill av H4, men nesten uunngåelig når man har vært trykt opp i egen boks så lenge. Med fire minutt igjen er det alt eller ingenting for H4, laget kaster det de har fremover, Dagi legger seg foran keeper og Tor står høyere i banen, ballen skal pløyes fremover. De store mulighetene uteblir, men med konstant press av fire H4 spillere vinnes ballen på H3s banehalvdel og etter klabb og babb får Viktor ballen, og selv med en sprettende ball på spiss vinkel så måker han den opp i lengste vinkel. Jubelbrølet høres i Dragvoll og det ender i koseklynge rundt H3s mål, klokken viser 19:54, det kunne ikke vært mer dramatisk. Mye mer skjer ikke i løpet av kampen, og det ender 3-3, uten at det legger noen tvil omkring hvem som ser på seg selv som kampens vinnere. En fantastisk kamp, med både reisning, kølleslag og drama - Takk for en minneverdig kamp til både H3 og H4!