En storhet når endestasjonen

Sesongen 2013/2014 er endelig over for H4. Nå er Dragvoll erstattet av eksamensnerver, pensjonister som sper på trygden sin og intervaller kjøres kun inn og ut av toalettene. Det endte med seier for H4 i sin siste treningskamp mot D2, undertegnede mener å huske at resultat ble 6-4 til H4. Men slik er likevel litt uviktig nå som teppet går ned for H4. Ryktene skal ha det til at det ikke blir noe H4 lag neste år, det er både trist, men gir også lagets spillere denne sesongen et ekstra kapittel i historieboken til NTNUs innebandylag. Vi var stort sett "rævva" hele sesongen hva angår poengtaking, men vi har holdt motet oppe etter å ha blitt pissa på av både fjortenåringer og førtiåringer på innebandybanen. Humøret har alltid vært til stede og mellom Axels sinneutbrudd, Fredriks oppgitte hoderisting, Ross`tominuttere og klumsete forsvarsspill har H4 sitt sanne ansikt, vi kjemper for hverandre og har troen! Hadde vi vært offer for et ekspertpanel ville vi vel blitt dømt nord og ned, vi angriper som en kråkebolle og forsvarer oss like dårlig som danskene under andre verdenskrig, enda godt vi bare har en halvdanske i forsvar. H3 ender på 11 poeng, en sesong som kun vil bli husket av de spesielt interesserte. Skal man bli legendarisk er det bare en ting å gjøre, vinne alt, eller tape alt, nesten alt i hvert fall. Når H4 har nådd endestasjonen setter vi et ordentlig spor etter oss, godt trykt inn i folks minner. Om det er tapene, måten vi tapte på, alle de målene vi ikke scoret eller en løssluppen kampreferent som gjør at H4 går i minneboken er uvisst. For å sitere vår ansiktshørsprydede venn fra Østerrike, "Dere vet hvem vi er! Vi er ustoppelige", for de som måtte lure er det ikke Adolf som siteres, men vår "pølseglade" Conchita Wurst som vant Eurovision. Vinnerlåten "Rise like a Phoenix" ble ikke gjeldende for H4 denne sesongen, selv om vi til de grader ga "kjerringa reisning" med 3-3 mot H3. Og forhåpentligvis var kjerringas reisning hardere enn skuddene til lagets toppscorer. Er litt lett å bli litt høy på seg selv når man er den eneste av lagets spillere som kan finne seg boltreplass i et Widerøe-fly, men om ikke målene til undertegnede blir husket er i hvert fall sitatet "den behøver ikke å være hard for å gå inn" kommet for i bli i klubben. H4 har hele sesongen lovet mer sprut i neste kamp, jeg håper alle på laget føler at de har gitt alt de hadde å by på. Med stolthet kan vi konstantere at vi hele tiden ønsket å vinne kamper og har vært gode på å backe hverandre opp. Det finnes mye bra i det H4-laget og det vi har gjort i lag på en sosial arena er kanskje det viktigste, om vi ikke er det beste laget sportslig (det bør forsåvidt være udiskutabelt) har vi det beste samholdet. Takket være dyktige trenere, erfarne innebandyspillere og Intervallkollegiet har de nye spillerne på laget forhåpentligvis følt seg velkommen. Det er litt vemodig å takke av fordi H4 er et lag med potensiale, et varmt hjerte og mye latter. Men alt har en ende, noe som er baksiden etter at man har gitt kjerringa reisning, lykken er forgjengelig, men ikke minnene! Til slutt takkes spillerne som har vært med på H4 denne sesongen personlig fra undertegnede. Jeg vet det var flere spillere innom laget og spilte enkeltkamp(er), men tar for meg å takke de som var faste H4-spillere: Anton: Vår kjære "Æ e på vei tel kamp", sitert på mobil ti minutt før kampstart, alltid godt humør! Stian: Bautaen i forsvaret som aldri vender rompa til når motstanderen skyter Fredrik: Lagets bevis på at man behøver ikke å være rask i beina så lenge man reagerer kjapt med kølla, en fyr som er viktig for samholdet i laget. Og Fredrik er god til å lage lasagne(!) Tor: Fighteren i forsvaret som har høye tanker om egen scoringsferdigheter, møter alltid på trening og vil vinne Jørgen: Lagets finslepne tekniker som alltid beholder roen Axel: Spilleren som bøtter inn poeng på H3, men har poengvegring på H4, er god på å veilede andre spillere og er et bra trenermateriale, men selvcoaching må gutten lære seg Pierre: A great player with a lot of techincal skills, should`ve played more matches Viktor: Lagets driblefant som kan drible av tre mann i en "telefonkiosk", har tatt store steg denne sesongen Håkon: En forholdsvis stasjonær spiller inntil noen dytter han over ende, da kommer villdyret frem i fyren. Er god til å plassere seg foran motstandernes mål, noe som har gitt en del poeng i år Espen: En av de få spillere på laget som alltid leverer varene, har gode skudd og bra spilleforståelse Tri: Lagets spurtkanon, kan skape mye fremover også de gangene han husker å ta med seg ballen, et friskt pust inn i laget Sondre: Synd at vi så lite til han etter nyttår, han har blitt en mye bedre fighter og viser ekte spilleglede selv når det butter i mot Ross: H4`s badguy, with a lot of passion in his way to play. He should have listen to my advice when he tries to shoot, "It doesn`t have to be hard to get in" Dagi: A greatful member of an amazing team, H4!