Bittersøt kaossymfoni for H4

Det var klart for nye kamp for H4, motstander var et ungt, men hurtig og tidvis teknisk godt Freidig-lag. Etter forrige kamp som egentlig har gått i glemmeboken, skulle vi gjenreise litt selvtillit i laget. Med ni utespillere skulle H4 virkelig få kjørt seg, her måtte vi virkelig vise at vi er i OL-form. En nesten sjokkartet opplevelse ble det når Axel serverte Dagi foran mål etter 42 sekunder, sistnevnte er like nådeløs som en skurk i barnebursdag og det står 1-0 til H4, hva gjør vi nå? Vi ser at vi kan stresse en del av Freidig-spillerne, og vi kommer med flere brudd fremover og får til en del avslutning. Rett skal være rett, Freidig har de største sjansene, og forsvaret vårt er like lite arbeidsledig som nødtelefonen for ribbestekingen på julaften. Heldigvis har vi et realt ribbestykke av en keeper i mål som stopper alt, Anton står en kanonkamp, hvert minutt i alle tre periodene! Dette gjør at det tar 12 minutter før Freidig får til en utligning, den er litt av det enkle slaget og burde vært avverget av forsvaret. Den andre som sitter i feil not er av det sure slaget. Axel bryter og spiller ballen bakover til der det burde vært noen backer. Men i overraskelse over at Freidig ikke er bedre enn de er, så er alle gira på å stikke fremover. Presset i mot tar også på konsentrasjonen og to forfjamsede backer gjør lite for å hindre at det står 2-1 til Freidig før pause. Skribenten ønsker ikke å henge ut noen, men kan si at vi hadde tre backer denne kampen, Stian, Jørgen og Tor, og jeg kan skrive under på at Stian ikke var involvert i denne episoden ettersom han satt på benken med undertegnede....hvem de to andre backene var vites ikke. Det var litt blandet stemning i pause, irritasjon over at vi slapp inn et par enkle mål, og at vi faktisk har spilt bedre før enn det vi gjør, selv om det resultatmessig er vår beste 1.periode noen gang. Andre periode starter elendig og fortsetter slik, det blir som å spise troika med fiskebolleerstatning i midten istedenfor gele. Vi taper perioden 8-0, men en time-out gjør at vi slipper inn kun to mål i løpet av de siste ni minuttene av andre periode, i tillegg skaper vi mindre fremover selv om blant annet Viktor er godt frempå er par ganger. En god Anton avverger på glitrende vis flere avslutninger fra Freidig. Likevel er markeringene våres i eget forsvar så fraværende at kun Putin kan sette pris på det, for tette markeringer er ikke-eksisterende. Dermed får Freidig legge ballen inn foran mål til umarkerte spillere flere ganger. Ross får også sin andre to-minutter denne perioden, og nå er vi virkelig svake. Tidvis ser vi ut som en gjeng tafatte bønder på et lakseoppdrettsanlegg i Østerdalen, med kølla i hånda står vi og ser spørrende ut på hverandre. Heller ikke lagets kaptein har mye fornuftig å komme med og H4 spiller en av tidenes verste 2.perioder. I garderoben prøver vi å få opp igjen stemningen, og blir enig om å presse motstanderen høyere. Undertegnede kommer med et forslag om å spille ving slik som han gjorde i sine glansdager for to år siden, videre må Tor frem som senter. Det tar et drøyt minutt av tredje periode før Tor får spilt gjennom Dagi på midten. Dagi stormer mot mål og gjør som han har trent på straffeslag, full spurt mot mål, en dragning mot høyre og tupp inn med backhand. Tor noterer sitt første poeng for H4 noen gang etter 22 kamper, jammen på tide. Minuttet senere får Ross plukket opp en ball foran mål og setter inn 3-10. Etter det kommer tre raske i mot ettersom vi fortsatt spiller Putin-bandy med svake markeringer, vi er rett og slett ikke bestemt nok i forsvar. Det er heldigvis Håkon når han feier inn 4-13 etter pasning fra Viktor. Freidig scorer et nytt mål, men humøret på H4 er bedre, og vi fortsetter å storme på.Jørgen bryter ballen bra bak i banen og Dagi får fomlet den med seg fremover før han gir ballen til Viktor. Der sitter 5-14, en ferdigscoret assist fra undertegnede, sett bort i fra det faktum at Viktor må ta en kjempefinte på en forsvarer og putte ballen i mål bak en god og utrusende keeper fra trengt vinkel. Med andre ord en soloprestasjon av de sjeldne, fin scoring. Like før slutt blir vi avblåst for slag, men Ross fortsetter å løpe fremover i banen med ballen og smeller ballen med et knallhardt skudd rett i gitteret på hjelmen til keeperen som står foran målet. Selv om dette var håpløst gjort av Ross var det likevel ikke dagens store snakkis etter kampen. Midtveis i tredje periode blir Håkon dyttet over ende og med mord i blikket, stormer AnkerVOLD inn i neste duell. Hadde det skjedd i Trondheim på nattetid hadde det blitt glattcelle, men Håkon slipper unna og bytter seg selv ut på benken, lyn forbanna, men med et smil om munnen. Ingen har møtt en hardere skulder på Dragvoll siden Niklas sendte en HEG-spiller inn i vantet høsten 2011. Dommerne gjorde en god kamp, med mange gode avgjørelser der dette må ha vært den enkleste av de alle, klokkeklar to-minutter, for tredje gang i kampen til Ross. I undertall scorer de 5-15. Men totalt sett en del bra her, selvtillit er litt tilbake og relasjonene på rekkene blir bedre. 1.periode var grei, 2.periode var grusom, mens 3.periode var bra:) Vi skal gi kjerringa reisning mot Øya 2, og være så aggressive og tøffe i forsvar at vi aldri kommer til å få visum inn til Russland, for neste kamp skal motstanderen få lov til å kjenne både muskler og kølle!