Når nesten blir noe i nærheten av tidvis

Etter gårsdagens festligheter skulle kjerringa få reisning og vi skulle gå i strupene på Trond 2. Strupetak med skyggeboksingsteknikker fungerer ikke særlig bra og vi brukte litt tid før vi fikk satt trykk på motstanderen. Etter en for en gangs skyld ikke altfor tidlig scoring til motstanderen setter Keelan inn 1-1, assistert av Pierre-Alain. Det begynner å spre seg en positiv energi i laget selv om vi vet at jobben langt i fra er gjort. Viljen i H4 er ikke god nok, samhandlingen svikter tidvis og en del spillere klarer ikke å spurte. Den sistnevnte faktoren er spesielt begredelig og et trist syn. Et resultat av velferdsstatens system med dvaske studenter som ikke tåler en real spurt gjør at Trond setter inn to mål til før pause. H4 burde scoret mange flere mål, men skuddene sitter ikke og det er vi som styrer spillet. Det er kjipt når det er vi som styrer kampen, at det er motstanderen som scorer målene. Men innebandyen er en presisjonssport og da kan man ikke leke alkoholisert urmaker. I andre periode våkner vi opp igjen og etter å ha fått en til under beltestedet reduserer vi to ganger med mål av Keelan og Pierre-Alain. Samspillet sitter bedre og vi skaper mange sjanser, men ballen vil dessverre ikke i mål flere ganger inntil Pierre-Alain setter inn sitt andre mål for kvelden. Man merker at vi er et lagt i motgang fordi kommunikasjonen på banen er like dårlig som kundesenteret til Telenor. Når i tillegg undertegnede med flere gjør som enkelte leger i landet, tar reservasjonsrett mot å gjøre jobben sin, for vår del vil det si å score mål, da ender andre perioden 6-4 til Trond. Anton står en kjempekamp i mål, men kan lite gjøre når markeringen vår er like dårlig som intimkontakten i et kristelig ungdomslag langs bibelbeltet....med mindre det er et katolsk ungdomslag. Den tredje perioden setter vi inn et realt trykk og selv om perioden for vår del blir målløs spiller vi storartet ettersom vi spiller hele 8 minutter av perioden i undertall. Noe som blant annet skyldes at Tor setter inn en ordentlig voldtekstakling på en av Tronds spillere. Perioden ender 2-0 til Trond, men også i denne perioden burde vi scoret mange mål. Vi er i en fase som er tung for tiden, selv om dagens kamp er årsbeste hittil. Laget bør ha bedre oppmøte på treninger øve teknikk, samspill og ikke minst trene hurtighet. Her må alle gå i seg selv for vi har fortsatt en del arbeid igjen før vi når vårt potensial. Bedre oppmøte på treninger er en av reseptene for å lykkes. Videre spekulerer tabloidene i at Fredrik Larsen må gjøre noen endringer for å få tilbake flyten i laget. Det viktigste av alt er at spillerne selv må ta noen valg som gjør at de presterer bedre på banen. Likevel så tar vi med oss at vi hadde veldig mye bra offensivt spill i dag,men defensive markeringer og effektivitet uteble. Dette er ennå ikke slutten på historien, vi skal slå tilbake. Nå må alle jobbe videre, desertører vil bli skutt!;)