Med ryggen mot mål og hodet under armen....

Etter å ha spilt strålende tredjeperioder de to siste kampene mot gode motstandere skulle vi gi Øya 2 kamp om poengene denne søndagen. Det var i utgangspunktet planen, men i likhet med herrelandslaget i fotball får vi ett og to mål i mot etter knappe fire minutt, flaut og sløvt. Likevel tar vi oss sammen og produserer en rekke store sjanser, men hverken undertegnede, Keelan, Ross, Pierre-Alain får den jævla hvite rotta i mål. Heldigvis retter forsvarsarbeidet seg opp og Øya 2 sliter med å skape sjanser mot oss og vi går til pause med bare 2-0 i mot, i en periode vi like godt kunne ledet. Men når laget har eks-Torres-abstinenser blir gevinsten like liten som av å slå en fireåring i Geni. Noen kloke ord fra den allmektige Larsen blir formidlet i pausen og vi går ut i andre periode med troen på at vi skal snu kjerringa, reise kjerringa og gi kjerringa reisning! Det tar faktisk Øya 2 åtte minutter før de setter inn 3-0 og etter det er kampen like vemodig som Johannes åpenbaring i bibelen og håpet til H4 om en god kamp forsvinner like fort som gratis mat på et sunnmørsk bedehus. For å ta med noe positivt så skaper vi fortsatt mange sjanser, men skudd blir blokket, ender rett utenfor eller reddet av Øyas keeper. H4 må nok erkjenne at gode resultater i innebandyen er menneskeskapte, til og med en relativt oppegående FRP-ere kan nok også være enig i det, sett bort i fra at oppegående FRP-ere er ikke-eksisterende. Det renner inn fire mål i mot under den andre perioden og det meste ser ut som en polsk sørgemarsj, der kjerringa ikke får reisning og vi bommer på alle sjansers oldemor/svigermor/bestemor/mormoner? Når noe går galt blir de fort bare verre om man ikke skjerper seg og tredjeperiode står vi med ryggen mot mål og da mot vårt eget. Videre er noen av spillerne på H4 slitne og de skal i likhet med de norske lærerne tvangssendes på kurs, altså Intervallkollegiets løpeøkter. Ross pådrar seg to-minutter, vi selger oss ved å sende for mange i angrep og strukturen i laget ser ut som et prosjekt av Reinertsen, godt at vi ikke er av betong og er over to meter høyt, da kunne noen virkelig kommet til skade. Samspillet offensivt er likevel en trøst opp i en for øvrig trist sorti som ligner på rekken av Litauiske melodi grand prix-bidrag, urytmisk, slapt og komisk. Når kampen er over står det 12-0 til Øya, et resultat som er årsverste selv om vi aldri før har skapt så mye offensivt. I god sosialdemokratisk ånd deler vi på skylden for kampresultatet og ser frem over mot kampen kommende helg. Da spiller vi mot Trond 2 og den må vi vinne, hvis ikke blir H4 fort årets jumbolag. H4 mangler litt av engasjementet, kondisjonen, samspillet, tekniske ferdigheter og taktisk klokskap for å begynne å plukke poeng så langt. Med andre ord så er det mye som ikke er på plass, men ettersom H4 ikke er et like veldrevet prosjekt som Nord-Korea kan vi ikke tvinge folk på trening, likevel oppfordres det til at flere møter på trening....og med den kommentaren blir vel også undertegnede fra nå av overvåket av CIA. Antar at sistnevnte festlige foretak kjører gjennom denne bloggen på google-translate i likhet med Ryan Airs kjøpsbetingelser til norske kunder. I bibelen heter det seg at "de første skal bli de siste", så vi venter i spenning....Amen!