Under hjelmen, uke 45

No e det ei stund sia mett forrige innlegg her i bloggen, så æ tenkte det va på tide me et nytt et. Det syntes tydeligvis coach Enge også, sia han kom med ei etterlysning av fleire blogginnlegg her. Som oppmuntring fortalte han at mitt innlegg visstnok va det me flest visninge på lenge. Må innrømme at det faktisk fungerte åsså, så her kjem et nytt innlegg i min lille spalte.

Tenkte æ skulle si litt om selve livet under hjelmen i innlegget her. Det e i grunn litt morsomt for en keeper å kunne stå bakerst på banen og ha oversikt over det aller meste som skjer i mitt synsfelt. Men det som gjør det morsomt e at det ikke e så mange rundt mæ som får med sæ ka æ egentlig ser på. Har ganske god utsikt til det som skjer på banen, og åsså det som skjer rundt banen. Det kan være en shorts på en intetanende utespiller som e dradd litt for langt opp eller andre ting med bekledningen, en i sekretariatet som blir litt rød i toppen på grunn av at han har rota med måltavla (snakke om hendelsan i Freidig-kampen), tilskuera (om vi e så heldig å være velsigna me det) som egentlig ikke følg med på kampen men bare e der for å ha en plass å sitte å snakke om artige ting, eller noen volleyballjenter som har skifteshow før sin trening som starter rett etter våres e slutt. Men det e selvfølgelig viktig å ikke la seg distrahere for mye av det som skjer rundt. Min oppgave e jo å hindre ballen å gå i mål, å då e det jo meget viktig å følge med på det som skjer på banen. Men kan jo ikke unngå å legge merke til andre ting rundt, spesielt i kampe kor vi kjøre fullstendig over motstanderan.

For ei stund sia hadde æ ei lita åpenbaring på trening, ei åpenbaring av det litt skumle slaget. Var på den tida da æ brukte en hjelm som egentlig va litt liten og trang. Åpenbaringa kom idet et hardt slagskudd traff midt i gitteret på hjelmen, med påfølgende infernals bråk som kunne gitt kæm som helst øresus i de neste to ukene. Tenkte da for meg selv at det e litt småskummelt at skudd som kommer i hodehøyde kun e cirka en centimeter fra å treffe meg rett i nesen. Fikk noen minutters nervesammenbrudd og va faktisk inne på tanken om å legge hjelmen på hylla bare på grunn av frykt. Etter noen minutta me panikk fant æ ut at det her va bare tull! Hjelmen e jo der for å hindre at æ skal få et skudd rett i nesen, og det e tross alt bedre at den treff en centimeter unna nesen enn at den skal slå nesen en centimeter inn i skallen. Bruk hodet, bruk hjelm! tenkte æ for mæ sjøl. Og fant ut at æ skal prøve å redde med hodet og hjelmen åsså, på lik linje me at æ prøve å bruke føttern åsså for å redde.

Må åsså si at æ føle det går ganske greit på trening for tida, og at æ stadig lære meir som keeper. Når utespillera rope stygge ord når æ ligg med ei hand oppe i krysset og vippe ut et skudd, så flire æ litt for mæ sjøl å tenke at æ gjør nåkka rett. Det samme gjeld for såvdit åsså når æ bruke rista til å sparke unna et skudd som ellers ville gått inn helt inne ved motsatt stolpe av er æ står. Da hjelpe det på å dempe smertan i rista. Oversida av foten, innsida av albuen, og innsida av låret e de ondaste plassan å bli truffet av et hardt skudd. Må bare fortelle det, så veit dokker kor dokker skal sikte om dokker synes æ redde for mange av skuddan dokkers og synes æ fortjene litt straff...

No e IT-forelesninga om algoritma snart slutt, så no får det være nok fra mæ for denne gang. Have a nice day y'all!!