Med bare 4 utpregede vinger med til start, ble det lagt opp til en litt alternativ vri på lagoppstillingen. Både Fredrik og Øyvind ble kastet opp som vinger, mens man benyttet seg av "bare" to backpar kampen ut. Resten fikk i ansvar å løpe rævva av seg for å jage Øya 2 sine førstedivisjonsspillere som vi klokelig nok hadde lært å respektere fra første kamp.
Episoden med keeperdrakten og utsettelsen av kampstart lar vi klokelig nok forbigå i stillhet, for man må jo være så beskjeden å ikke fremheve denne taktiske vrien som en måte å få Øya 2 sin konsentrasjon til å falle. Dette grepet fra trener Enge hadde en umiddelbar positiv virkning, for H3 starter kampen solid - og går ettervert opp i 1-0 mot selveste Øya 2! Dette etter omdiskutert pass fra Håkon 1. I ettertid kan det nok diskuteres om dette "første målet" kom i overkant tidlig, for om vi hadde ventet til et par minutter før slutt med å sette inn første målet - så ville vi nok vunnet lett. Men dessverre så fikk dette målet Øya 2 til å våkne fra sin lett-beduggede bakrus, og de innhentet kjapt ledelsen med å presse backkjempen Eirik til å sette en klarering i eget nett bak en strålende keeper Berland. Øya 2 sine førstedivisjonsspillere blir iverksatt, og litt senere setter de inn et meget tilfeldig 2-1. At Eirik hadde klart å påberope seg oppmerksomhet i kampåpningen fikk åpenbart Axel Reier til å reagere, for han også ville svært gjerne bli med i referatet etter kampen. Løsningen til Axel blir å la seg bli truffet i hånden, før så å hoppe opp og løfte armen høyt - for på den måten å sørge for at samtlige i hele Trondheim Spektrum klarte å få med seg dåden. Undertallet klarer vi selvsagt å ri av med den største selvfølgelighet, og Øya 2 må først få fem motstandere på banen før de setter inn 3-1 like før første pause.
Til andre periode velger trener Enge å sette seg selv inn på angrepsrekken for en litt sliten Håkon 1. Andre periode starter lovende, med offensivt og lekent spill fra H3, samt et (for oss) meget positivt overtallsspill. Men så virker det som trener Enges taktiske grep skal slås tilbake med en særdeles katastrofal virkning, for bare et par situasjoner med uheldig utfall, senere - så står det 6-1 til Øya 2. Det er da vår godeste Titanmann Verner finner det for godt å gå på et av sine beryktede løp. Men i motsetning til 95% av alle løp, så velger Verner å gi et veldig tidlig pass til trener Enge - som står mutters alene midt på banen - og kontringen er i full gang. Med det som sikkert for mesteparten av verden vil oppfattes som en dårlig demping, så ender uansett trener Enge opp med ballen i rundvantet. Med to mann på seg får trener Enge tryllet ballen mellom benene, inn mot Øyas mål. Men der står Titan himself, til Øya-keeperens store ergrelse. Øya-keeperen finner kjapt ut at han er på "losing-grounds", og intet tjuvtriks kan frastjele Verner det kommende målet. Til og med et panisk forsøk på å presse keeperhjelmen opp i rompa på Verner mislykkes, og selvfølgelig kan Verner så elegant vende ballen rundt keeper - og det står plutselig 6-2. Målfeiringen gjøres ennå bedre av de sure minene og den sytete klagingen fra Øya-spillere som på en eller annen måte ikke tidligere hadde fått med seg Verner's størrelse. Enden på visen er uansett at det blåses av til andre pause med at H3 har fått seg en positiv opplevelse.
Det gjøres litt rokkeringer i andre periode også, trener Enge flytter seg selv over til rekken med den beryktede duoen Thomas og Dagi, for tydeligvis har han fått store tanker om seg selv etter det utmerkede passet. Laget får påminning og oppfordring om å gå ut i tredje periode, for å kose seg og prøve å ha det gøy - i det som er siste periode for sesongen. Og tredje periode starter som den første gjorde. Vidar og Dagi jager late Øya-backer som mygg, og sammen presser de et feilpass som går i Thomas' klyper. Ballen spilles frem til Dagi og Vidar, som spiller vegg med hverandre et par ganger før trener Enge ikke orker mere og skyter ballen via stolpen og inn. Verdien av å sette et eksempel skal ikke undervurderes, for litt senere finner Aleksander og Robert ut at de ikke kan være noe dårligere enn Vidar og Dagi. Robert scorer følgelig sitt 5. mål på 5 kamper. Og plutselig er det 6-4, og en gnist av spenning i kampen vekkes til live. Uheldigvis samsvarer dette også med at Øya 2 sine førstedivisjonsspillere også iverksettes, og i løpet av et par minutter setter de inn to mål til. Det er da Aleksander husker hvor gøy det var å score i første periode, så han stjeler likegodt ballen fra overmodige Øya 2-spillere, og tar en speilkopi av halvparten av Øya 2 sine mål og gjør hele målet alene. Overlegent. Med det viser vi Øya 2 hvor kjedelig det er å spille på denne måten, og vi viser at vi selvsagt kunne gjøre det samme - vi bare vet bedre. For også dette eksempelet blir umiddelbart forstått og akseptert, for Øya 2 klarer ikke å skape mere denne kampen. I stedet så jager H3 ballen høyt oppe, og gang på gang vinner man ballen i gunstige situasjoner. Radarparet Dagi og Vidar vinner et frislag i rundvantet, og setter ballen i gang bak mål. Vidar leker seg litt, før han finner ut at Dagi står litt for ensomt alene foran kassa. Et herlig pass legges ut, men så bommer Dagi på "Svigermor" nok en gang, og passet fortsetter rett ut til backene - hvor Eirik står tålmodig å venter. Med et skudd som har vært ladet helt siden vi ledet 1-0, så skyter Eirik som han gjør på hver eneste trening, og ballen suser fra langt hold utagbart ned i hjørnet. Dermed utligner Eirik, og det står 1-1 mellom Eirik og seg selv.
Dessverre ebber snart etterpå kampen ut, og Øya 2 står som vinnere av kampen med 8-6. Men dette tapet, slik som de siste to tapene før denne, er ironisk nok blant de bedre kampene som H3 har spilt for året. Angrepsspillet er positivt, flere spillere viser at de har tatt store steg i løpet av sesongen, og selv om et overambisiøst spill enkelte ganger har slått tilbake mot laget, så har vi vist at vi evner å spille på flere strenger enn det vi har gjort i tidligere sesonger. Vi havner under i samtlige tre nevnte kamper, men vi reiser oss og klarer å spille innebandy igjen. Vi viser at vi har mye å gå på fortsatt, der hvor det skjer tabber eller personlige feil, så kan slikt lett lukes bort med litt bedre treningsoppmøte. Også vinner vi tredjeperioden mot Øya 2 hele 4-2, og dette er i mine øyner en veldig god prestasjon. Vi spiller tross alt med et lag som stiller med tre førstedivisjonsspillere, mens H3 stiller med 2 helt ferske H2-spillere, samt en H2-back. Alt i alt så syns jeg dette blir et positivt sisteinntrykk av sesongen, selv om det selvsagt er synd med tapene mot slutten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar