Men nok om ingenting; Før kampen mannet trener Enge til full fokus på arbeidsoppgaver og høy innsats - samt en innstendig oppfordring til å spille kynisk i de høyst avgjørende førsteminuttene. Dette såg ut til å fungere, for H3 tar grep om kampen meget tidlig. Kyniske nøytrale observatører vil muligens påstå at dette kommer av at Tiller bare har mønstret 7 utespillere for anledningen, men dette fnyser trenerstaben av. Første periode åpner offisielt først når Andresvenske Robert Björklund setter inn første mål etter knappe 6 minutter. Tiller viser sin respekt for H3, og klarer aldri helt å stå opp i første periode, etter referentens subjektive øyner. Med 3 tidligere tap mot NTNUI 3 er dette på sett og vis forstålig. Vi kjører på resten av perioden, og den slutter med at Axel Reier raider nedover venstresiden og plasserer et skudd elegant rett på keeper - og dessverre mangler bildebeviset for hva som skjer etterpå - men ballen havner vertfall i mål. 2-0 til NTNUI 3 ved pause.
I første pause maser trener Enge, og ber innstendig om at man må prøve å presse de fåtallige Tiller-spillerne ennå mer, ennå høyere. I retrospekt kan det muligens sies å være i overkant naivt ovenfor Tiller, men Tiller kommer vertfall ut av garderoben som et helt nytt lag. Pinglete vinger blir plutselig arbeidssomme og fysisk pågående. Etter 2 minutter av andre periode er det 2-2; to minutter som inkluderer et frislag i krysset, en nedløpning av mål og kontroverser. Konsekvensen av disse minuttene er dessverre mindre kontroversielle enn selve kontroversen, for NTNUI 3 halter veldig - selvtilliten mangler, og spillet smuldrer opp. Pasninger sitter plutselig ikke, og enhver kontring stopper i første motstander. Ingen rekke står frem, ingen spillere står opp for laget, og den kollektive svikten er bort i mot fullstendig. "Rakning utgår" virker å ha utgått. Detaljer utgår likeså - enden på visen er likefullt at vi går til pause med 2-6. Bittert og surt. Slike tall gjør det vanskelig, og frustrasjonen blir ennå større med at Tiller bort i mot setter alt av sjanser de har denne perioden. Et faktum som på ingen måte kan avskrives på keeper LederGeorgs konto, da minst tre skudd er innom stolpen på vei inn i nettet, og personlige feil er like hyppige som de er generelle.
Det er ingenting å si på at det er mye frustrasjon ute å går, etter en slik 2. periode. Hvor der mangler i uttelling, er det fortsatt veldig mye vilje og dedikasjon. Kampen er definitivt farget av 2. perioden, så målet med den 3. perioden blir satt til å finne tilbake til hvordan vi vet vi kan spille. Det ambisiøse spillet, satsningen på høyt press og ballinnehav legges til siden, i håp om at skuta kan reddes. Og det tar ikke lang tid før NTNUI 3 finner tilbake til sitt 'ekte JEG'. Tiller strutter av selvtillit etter den andre perioden, men med justert presshøyde klarer forsvaret å rydde opp i situasjonene, gang etter gang. Det offensive spillet mangler først den troen og gutsen som vi vanligvis fremviser, men ettervert som sjansene dukker opp på løpende bånd, så kommer troen og innsatsiveren tilbake. Vi får veldig mange sjanser, samtlige rekker og samtlige vinger har mulighet til å sette ballen i kassa. Til slutt så er det bare en iskald Fredrik som lurer bort keeper, etter strålende forarbeid av en iherdig jobbende Tor Egil. Strengt talt, hadde vi hatt den samme uttellingen som Tiller hadde i 2. periode, så hadde vi vunnet denne kampen med fem-seks mål. Dessverre så ender kampen 3-6, og NTNUI 3 går på sitt første tap mot Tiller i nyere tid.
Dermed kan vi alle gratulerer Øya 2 med gullet i 3. divisjon, mens resten av oss kan se med spenning mot de siste kampene i 3. divisjon, hvor både sølv og bronse ligger på bordet. I skrivende stund ligger både Tiller og Freidig 2 foran NTNUI 3, med henholdsvis 12 og 11 poeng, men vi har fortsatt en kamp tilgode på begge de lagene. Først må bare Nidaros 3 og Øya 2 gruses.
Det positive å ta med seg fra en slik kamp er hvordan vi faktisk klarer å komme tilbake i kampen i 3. periode. Etter en slik 2. periode, så er den prestasjonen ikke til å undervurderes. Vi klarer ikke å ta igjen Tiller, men vi sliter for meget med uttellingen på sjansene til at det gjenspeiles i målprotokollen.
Denne kampen var ikke bare en avslutning for gullkampen; det var også siste kamp til to stolte H3'ere. KjempeSenter Ruben har fått et lukrativt tilbud fra Det Fjerne Nordland, så trener Enge har valgt å slippe Ruben for en ukjent sum slik at Ruben skal få satse videre i et klima som er hakket mer lutfiskdominert enn Trondheim. Ruben er uansett Bosman-spiller til sommeren, så trener Enge velger heller å innkassere en ukjent overgangssum for spilleren. Vi takker Ruben for et meget oppegående år, og ønsker han lykke til i Nordlandet.
Sist og ikke minst så mister H3 nå en av sine sterkeste profiler utad på Gløshaugen. Simen "Angus" Tørnqvist tar sin MacGyver-kniv og legger kølla på hyllen inntil videre, for å søke lykken sørpå i det private arbeidsmarkedet. Angus har gjort seg bekjent i den grønne drakten med hyppig teiping av vinkler og iherdig betaling av dommere (noe som strengt talt var inkludert i en stillingsbeskrivelse). Takk for alt, Angus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar